Sammenligning av graviditetsrisiko ved menstruasjonssporingsmetoder og regulert digital prevensjon

Hvorfor ble denne studien gjennomført?

Frittstående menstruasjonssporingsapper og fruktbarhetsfunksjoner i bredere helseplatformer brukes mye til å overvåke menstruasjonssykluser og generell helse. Mange viser et forutsagt fruktbart vindu, noe som kan gi inntrykk av at de kan brukes til å unngå graviditet [1]. Disse verktøyene er imidlertid ikke regulerte prevensjonsmetoder og er verken utformet eller testet for å forebygge graviditet.

Digital prevensjon kan også finnes i form av en app, men den er regulert, klinisk evaluert og spesifikt utformet for å forebygge graviditet.

Gapet mellom hvordan menstruasjonssporingsapper brukes og hva de er laget for å gjøre, har blitt koblet til rapporter om uønskede graviditeter [2]. Denne studien ble gjennomført for å sammenligne hvordan menstruasjonssporingsmetoder og regulert digital prevensjon identifiserer fruktbare dager, og hvordan de ulike tilnærmingene påvirker graviditetsrisikoen.

Det er viktig for både brukere og helsepersonell å forstå disse forskjellene. Å behandle alle «fruktbarhetsapper» som likeverdige kan skape forvirring og utilsiktet risiko, noe som understreker behovet for et tydeligere skille mellom velværeverktøy og regulerte prevensjonsalternativer.

Hva ble sammenlignet?

Analysen, gjennomført i samarbeid med forskere fra University of Oxford og University of Southern California, blant andre ledende institusjoner, inkluderte over 540 000 sykluser fra 187 000 Natural Cycles-brukere som hadde samtykket til forskningsbruk av dataene sine.

Tre tilnærminger ble evaluert:

Kalenderbasert metode
Bruker kun menstruasjonshistorikk til å forutsi det fruktbare vinduet.

BBT-støttet metode
Bruker menstruasjonshistorikk og kroppstemperatur til å forutsi det fruktbare vinduet.

NC° Birth Control (FDA-godkjent digitalt prevensjonsmiddel)
Bruker kroppstemperatur, menstruasjonsdata og individualisert syklushistorikk til å bestemme daglig fruktbarhetsstatus.

Hvordan defineres og vises det fruktbare vinduet?

Det fruktbare vinduet er de seks dagene i hver menstruasjonssyklus der graviditet er biologisk mulig. Dette inkluderer de fem dagene før eggløsning og selve eggløsningsdagen [3]. Siden eggløsning ikke skjer på samme dag i hver syklus, kan det være utfordrende å forutsi det fruktbare vinduet nøyaktig.

Når menstruasjonssporingsapper viser et fruktbart vindu, viser de vanligvis en forutsagt eggløsningsdag sammen med et fruktbart vindu som starter fem dager tidligere, uten å ta høyde for at eggløsning kan skje tidligere eller senere enn forventet. Når timingen forskyves – noe som er vanlig – kan noen fruktbare dager bli feilaktig merket som «trygge».

Det FDA-godkjente digitale prevensjonsmiddelet bestemmer også det fruktbare vinduet, men presenterer det på en annen måte. I stedet for å vise fruktbare dager utelukkende basert på en forhåndsbestemt eggløsningsprediksjon, vurderer det graviditetsrisikoen for hver enkelt dag og tilpasser seg den enkelte brukerens unike syklus. Ved hjelp av aktuelle data, historiske mønstre og innebygde sikkerhetsmarginer avgjør det om graviditet er mulig på den aktuelle dagen. Hvis det er usikkerhet, velger metoden den forsiktige tilnærmingen og instruerer brukeren om å bruke beskyttelse eller avstå fra samleie. Siden fruktbarheten vurderes daglig, kan metoden tilpasse seg når eggløsningstimingen endres fra syklus til syklus.

Hvordan fastsatte forskerne det «sanne» fruktbare vinduet?

For å sammenligne metodene på en rettferdig måte trengte studien en pålitelig måte å fastslå når eggløsning faktisk fant sted i hver syklus.

Alle sykluser inkluderte en bekreftet LH-topp, et biologisk signal om at eggløsning vil skje innen de neste 24–48 timene. Ved hjelp av denne markøren definerte forskerne et referanse- eller «sant» fruktbart vindu.

Dette referansevinduet gjorde det mulig for forskerne å måle hvor nøyaktig hver metode identifiserte fruktbare dager, og hvor ofte fruktbare dager ble feilaktig merket som «trygge», noe som resulterte i en «risikodag».

Hva er «risikodager»?

I analysen ble en risikodag definert som en dag der en metode feilaktig merker en fruktbar dag som «trygg». Hvis noen har ubeskyttet sex på disse dagene, kan graviditet forekomme.

Resultatene viste at med begge menstruasjonssporingsmetodene inneholdt sykluser ofte risikodager, der brukeren får beskjed om at de ikke er i risiko for graviditet selv om de faktisk er det. Dette skjedde i nesten 7 av 10 sykluser med den kalenderbaserte metoden, og i 4 av 10 sykluser med den BBT-støttede metoden.

Enda mer bekymringsfullt er det at menstruasjonssporingsmetodene ofte feilmerker de to mest fruktbare dagene – når sjansen for graviditet er høyest – som trygge, noe som resulterer i «høyrisikodager» i mange sykluser.

Er risikodager vanligere ved uregelmessige sykluser?

Uregelmessige sykluser gjør det vanskeligere å forutsi eggløsningstimingen, siden den kan variere mer fra én syklus til den neste.

Med begge menstruasjonssporingsmetodene inneholdt uregelmessige sykluser ofte risikodager. Den kalenderbaserte metoden viste risikodager i opptil 9 av 10 sykluser. Den BBT-støttede metoden presterte noe bedre, men omtrent 1 av 4 uregelmessige sykluser inneholdt fortsatt risikodager.

For det FDA-godkjente digitale prevensjonsmiddelet forble antallet risikodager lavt ved uregelmessige sykluser, noe som viser at denne metoden effektivt dekker det fruktbare vinduet selv når eggløsningstimingen varierer.

Hva betyr dette for graviditetsrisikoen?

Når dager i det fruktbare vinduet feilaktig merkes som «trygge», utsettes brukeren for risiko for uønsket graviditet. Med dette i tankene fastslo studien også den gjennomsnittlige predikerte risikoen for uønsket graviditet per syklus for hver metode. Denne beregningen tok hensyn til sannsynligheten for befruktning dersom en bruker har ubeskyttet sex på de enkelte dagene i det fruktbare vinduet, og tok med i betraktningen at graviditetsrisikoen er høyere på dagene nær eggløsning.

Begge menstruasjonssporingsmetodene var forbundet med betydelig høyere risiko for uønsket graviditet per syklus sammenlignet med det FDA-godkjente digitale prevensjonsmiddelet. Dette mønsteret gjaldt for sykluser generelt og for uregelmessige sykluser spesielt.

Risikoen for uønsket graviditet per syklus ble redusert med 98 % med det FDA-godkjente digitale prevensjonsmiddelet sammenlignet med den kalenderbaserte metoden, og med 94 % sammenlignet med den BBT-støttede metoden.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Ikke alle fruktbarhetsapper er laget for å forebygge graviditet. Menstruasjonssporingsverktøy og regulert digital prevensjon tjener fundamentalt forskjellige formål. Å behandle dem som likeverdige kan skape forvirring og øke risikoen for uønsket graviditet.

Det FDA-godkjente digitale prevensjonsmiddelet er en regulert medisinsk enhet støttet av klinisk dokumentasjon og regulatorisk gjennomgang. Det er spesifikt utformet, testet og godkjent for å forebygge graviditet. Velværeorienterte menstruasjonssporere er det ikke.

For personer som søker et trygt, ikke-hormonelt prevensjonsalternativ, og for helsepersonell som gir prevensjonsrådgivning, er det avgjørende å forstå dette skillet.

Referanser

1. Rampazzo F, Raybould A, Rampazzo P, Barker R, Leasure D. “UPDATE: I’m pregnant!”: Inferring global downloads and reasons for using menstrual tracking apps. Digit Health. 2024;10: 20552076241298315.
2. McNee R, McCulloch H, Lohr PA, Glasier A. Self-reported contraceptive method use at conception among patients presenting for abortion in England: a cross-sectional analysis comparing 2018 and 2023. BMJ Sex Reprod Health. 2025;51: 186–190.
3. Dunson DB, Baird DD, Wilcox AJ, Weinberg CR. Day-specific probabilities of clinical pregnancy based on two studies with imperfect measures of ovulation. Hum Reprod. 1999;14: 1835–1839.